Temperaturen begynner å falle!
Opprinnelig tekst av Ranja Kristensen 8.september 2011.

Hausten er komen til huset i hagen

Tre gutar opp

og tre gutar ned.

Og ikkje fleire eple

på vårt epletre

Tre jenter ned

og tre jenter ut.

No haustar våre jenter

kvar sin eplegut.

~ Einar Økland

September er den første høstmåneden og temperaturen begynner å falle. Statistisk sett er det vanligvis mindre regn i september, men det er også noe mindre sol. Mindre sol betyr at vi kan regne med nattefrost i slutten av måneden. Det igjen betyr at vi må holde et øye med sarte planter, som ikke tåler frost.

Men, sommeren er ikke over riktig ennå. Det er fremdeles mange ting å nyte, for eksempel det fantastiske sensommerlyset på blomstene i hagen. Men det er også mye hagearbeid som må gjøres.

September er en av de travleste månedene i hageåret. I tillegg til høsting og plukking er denne måneden med sin gode, varme og fuktige jord ideell for planting.

Om ikke lenge har det meste i hagen blitt høstet, men det er fremdeles massevis av frukt og reserver som en kan plukke i kjøkkenhagen.

Epler og pærer kan høstes inn fra sent september til inn i oktober. Hvis stilken løsner lett fra treet, er frukten moden. Hvis du må dra hardt i stilken, er ikke frukten helt moden og du bør vente et par dager før du prøver igjen. Tips: Ikke la nedfallen frukt ligge på bakken og råtne. Frukten bør fjernes så fort som mulig for å forhindre soppsykdommer. Du vil sannsynligvis finne modne plommer i plommetreet ditt frem til midten av september. Plukk dem forsiktig og la stilken henge på. Sørg for at du ikke fjerner eventuelle kvister eller blader, da dette også vil fjerne neste sesongs knopper. Sørg for at du ikke skader plommene med neglene dine. Dette gjør frukten mer mottakelig for mugg. Frukter som høstes på en varm dag må kjøles ned over natten før de lagres. Deretter kan du lagre fruktene på et kjølig og mørkt sted. Etter at du har høstet frukttrærne, kan plommetreet og andre steinfrukttrær beskjæres. Beskjær bare hvis du synes det er nødvendig. Fjern syke grener, grener som gror mot kronen og de som gnir mot hverandre. Et plommetre som gir lite frukter vil ikke produsere mer frukt hvis det beskjæres. Tvert imot, beskjæring stimulerer vegetativ vekst, og det kan føre til at treet produserer mindre frukt..

I kjøkkenhagen er sesongen på hell. Gulrøtter, kålrot og poteter tas inn i slutten av september eller begynnelsen av oktober, i god tid før frosten setter inn. Grav opp urter som persille, gressløk og andre urter som ikke er så robuste, og sett dem i potter. Plasser dem på kjøkkenet slik at du får tilgang på friske urter hele vinteren. Tomater og gresskar som ikke er modne ved slutten av september kan også modnes innendørs.. Etter høsting er det lurt å spavende jorden, dette arbeidet er ofte lettere i løs høstjord enn når jorden er tung om våren. Hvis du spar ned bladene fra poteter og grønnsaker, vil dette være kompostert til våren, og dermed gi næring til åkeren.

Bjørnebær kan plukkes fra september og utover. Ikke fyll bøtten med for mange bær, fordi bærene i bunnen av bøtten kan bli knust og du vil få bjørnebærsaft. Bjørnebær kan spises med en gang, men de kan også fryses og de passer perfekt til syltetøy og saft. 

Alle fruktene og bærene modner aldri samtidig. Hvis du har noen få planter, vil du så å si aldri ha nok for en stor familie. Frysing er løsningen. Etter at du har høstet inn nok, kan du tine fruktene og bærene og få nok til hele familien. 

Bringebær kan plukkes med en gang de får en fin, rosa farge. Hvis du etterlater en liten del av stilken i bæret når du plukker det, vil det forhindre at saften presses ut av bærene i bunnen av kurven. Greinene som bærer frukt dør etter innhøstingen. Disse bør helst fjernes like etter at frukten er innhøstet, da dette tilskynder utvikling av nye skudd.

Nå er også tiden inne for å gjøre opp status for kjøkkenhagen. Hva lyktes du med? Hva var du mest fornøyd med? Hva kommer du ikke til å plante i kjøkkenhagen neste år? Skriv det ned slik at du ikke gjør de samme feilene igjen. Tar for eksempel jordbærene for mye plass, og er de verdt det? Hva med dill? Kunne du ha plantet dem i en potte for å få mer plass til potetene?

Et annet sted du bør gjøre opp status, er blant sommerblomstene. Mange av dem har kanskje ikke levd opp til hagesenterets løfter. Hvordan gikk det etter at du plantet dem i hagen? Var du heldig, kjøpte du dem på rett sted? Eller burde du kanskje ha eksperimentert litt selv? Kanskje det er best å gro sine egne. Hvis du vil så sommerblomstene selv, kan du starte med noen av dem i vinduskarmen allerede i januar. Du kan så ville blomstrer ute fra nå og frem til mars.

Hold også et øye med årets sommerblomster i krukker. Hvis værmeldingen spår frost, må du dekke dem til med aviser og plassere dem tett inntil veggen.

Staudene stortrives i staudebedet. De elsker den varme jorden og det ofte fuktige været. Høstanemonene er en av sommerens store gleder, men de er etterfulgt av vinterasters. Del staudene, så får du flere. Mange vår- og sommerblomstrende stauder kan med fordel deles eller flyttes nå. Flytter du stauder, så sørg for å skade røttene minst mulig. Du kan også flytte eller dele Iris, men da skal bladverket skjæres tilbake slik at det er balanse mellom rotsystemet og bladverket - planten etablerer seg ikke godt hvis du lar bladverket stå. Da sliter planten med både å skulle utvikle rotsystemet og bære næring og vann til bladverket. Husk å vanne godt etterpå!

Still deg i kø så fort de første vårløkene er til salgs. De som kommer først, får de beste. De beste løkene er faste og fine, har ikke begynt å spire, og er uten tegn til mugg. Når det gjelder tulipaner, bør skallet på løken være brunt og uskadd. Fra midten av september av er det tid for å plante vårblomstrende løk! Spander de største og dyreste blomsterløkene der de gir best effekt; i krukker, langs oppkjørselen eller ved inngangspartiet. Akkurat som ved kjøp av matløk, skal du klemme på blomsterløken for å forsikre deg om at den er fast og sunn. Løk som kjennes myke (gir etter når du klemmer på dem) eller har antydning til mugg styrer du langt unna. Mange løk, særlig tulipaner, har et papiraktig skinn. Det gjør ingenting om det er sprekker i dette skinnet, og det hvite «kjøttet» i løken synes. Se forøvrig hagen i oktober, for tips til planting av løk.

Nå blir det snart slutt på den ukentlige plenklippingen. Denne måneden må du heve klippehøyden for å la gresset gro flere blader. Dette styrker røttene, og gresset takler vinteren bedre. Nå passer det bra å gi seg i kast med mosen på plenen. Fjern den med en plenlufter eller ved å spre litt jernsulfat over den. På de stedene der mosen er spesielt gjenstridig kan du prøve å bruke en spesiell gressfrøblanding for skyggefulle plener. Kom vårmuggsplagen i forkjøpet ved å rake plenen grundig med en muggrive. Det er også en god ide å rette kantene med en kantsaks eller kantklipper. Rak løv som har falt ned å spre det mellom staudene i bedene dine. For å sette fart på komposteringsprosessen kan du spre et tynt lag med blader på plenen før du klipper den, og legge de oppkuttede bladene i komposteringshaugen eller i bedet sammen med det avklipte gresset. Gi plenen gjødning en siste gang før vinteren, slik at plenen blir så grønn som mulig. Hvis du skal legge en ny plen, er september den absolutt beste måneden å gjøre det på.

Når det gjelder jord, er tiden inne for å tilføre nytt organisk materiale. Det vil bli mye av det om høsten, skaff deg derfor en kompostbinge eller lag en selv.

Har du lyst til å ha en dam i hagen? Dette er den beste tiden til å lage en. Etter hvert som dagene blir kortere, vil algeveksten avta, men det er fremdeles nok sollys til at nye planter kan feste seg. I en ny dam vil du sikkert ha vannliljer og planter langs kanten, men du passe på å ha tilstrekkelig med oksygenerende planter. Strekk et nett over dammen for å fange opp løv som faller ned. Hvis du ikke synes det er noe pent med et nett, vil du bli nødt til å fjerne vissent løv fra dammen nesten hver dag. Fjern stygge blader forsiktig fra vannliljene. La litt av bladstilken være igjen, slik at ikke de hule stilkene fylles med vann. Dette kan nemlig føre til at planten råtner. Vannliljer i kurver vil ha godt av et friskt lag med næringssubstrat. Tilsett også litt substrat i bunnen av dammen.

 Andre Hagesysler i September

• Sommerblomstene fjernes fra bedet når de er sluttet å blomstre Sett lyng ned i stedet, så har du fortsatt farge i hagen utover høsten.
• Høst modne frøkapsler.
• Ta opp knoller av georginer og begonia før frosten kommer. Lagre ikke vinterherdige løker og knoller (som har visnet ned) tørt, kjølig og luftig.
• Du kan la blomsterhodene på hortensiaen stå og tørke (de vil bli et vakkert skue i vinterhagen). De kan også plukkes og tørkes innendørs.
• Liguster, agnbøk og nåletrehekker kan formes igjen denne måneden. Pass på at hekken alltid har en "pyramideform" - bred nederst og smalere på toppen.
• Hvis du ennå ikke har beskåret buksbom og eføy, er det ikke for sent å gjøre det nå. . Etterpå kan du bruke buksbomkvistene i buketter
• September er en god måned for å plante alt det eviggrønne. Du må vente til neste måned for de løvfellende plantene. De eviggrønne er for eksempel rododendroner og furutrær.
• Plant nye stauder i blomsterbedene dine nå. Jorda er fremdeles varm, og dette gjør at plantene raskt kan utvikle nye røtter. Når vinteren kommer vil de stå godt fast.
• Du kan også starte med å plante alle slags frukttrær.
• Sommerblomstrende lyng kan kuttes tilbake.
• Støtt og bind opp de høye og blomstrende plantene dine, og fjern frø om nødvendig.
• Sank frø til neste sesong. Tørk dem på et tørt og mørkt sted, og oppbevar dem i papirposer.
• Sjekk om det er skadeinsekter på staudene.
• Kutt av og komposter visne blomster og blader som er til overs.
• Marker de bare flekkene i bedet (bruk farget hyssing for å huske hvilken farge du vil ha på blomstene du skal plante).
• Fjern ugress.
• Plant vinterblomstrende planter i bedet.
• Fjern toppen på tomatplantene, slik at nye blomstrer ikke kan ta kraften fra de som allerede er under utvikling. Du kan nå begynne å fjerne blader for å få lys på frukten og luftsirkulasjon rundt tomatene. Trapp ned vanningen og gjødslingen. Det er ikke lenger behov for store mengder
• Du kan fremdeles så reddiker og med litt hell, få en ny runde med salat.
• Få veden inn. Sørg for at veden er under tak og beskyttet for høstregnet. Stable ikke veden for tett, det er fint om det kommer luft imellom.

Nyt fantastiske vinterfarger i hagen!

Med tanke på vinteren som står foran oss, har jeg satt opp forslag til planter med farger som fremheves i en vinterhage: 

Frostig gul og hvit 

• Vinterjasmin en gullgul klatrende busk, der grenene dekkes av mengder med blomster selv om i snøvær og hard frost. Det er best å binde opp planten mot en pergola eller en vegg.
• Snøbær har lubne hvite bær og passer godt i større hager.  Den trives nesten overalt, selv om den foretrekker en solrik vokseplass. Snøbær kan brukes som hekk.
• Tindved tilfører også farger i vinterhagen med de varme, gule bærene. Denne planten er opprinnelig en villplante, og et populært tilholdssted for fugler. Tindved er en robust plante som kan vokse i ekstreme værforhold. 

Vinter rosa og rødt  

• Berglyng Gaultheria er en bunndekkende plante som også er fin i krukker og kurver. De røde bærene kommer i oktober og etterfølges av vinrøde blader om vinteren. Denne planten foretrekker sur eller humusrik jord. Den passer meget godt i lynghager. 
• Krossved blomstrer med rosa, herlig duftende blomster fra november til mars måned, mens grenene er bladløse. Mot slutten av vinteren, når været blir mildere, blekner blomsterfargen til hvit. De fleste krossved behøver næringsrik jord som humusrik.  
• Skimmia med sine læraktige, vintergrønne blad og røde og rosa knopper, fra sen høst til langt ut på våren. De hvite blomstene kommer mot slutten av våren. Denne planten er et fint innslag i bedet. Den kan også plantes i en frostsikker krukke eller robust kurv, og plasseres på terrassebordet eller terrassen. Denne vinterplanten trives best i humusrik jord.

Flammende rødt 

Isblå silhuett 

• Hestemynte har lang blomstringsperiode om sommeren og sprer en herlig duft av urter. Denne vinterherdige planten er også tiltalende under vinteren da de tørkede blomstene skaper en flott silhuett. Dette er en robust plante som trives best i næringsrik jord
• Prydgress er også et dekorativt innslag i vinterhagen. Utseendet hos disse plantene forandres hele tiden etter det omvekslende været. En fin morgendugg, frost eller snø gir dem forskjellige fremtoninger.

Overraskende blomster

Juleroser overrasker deg i januar med vakre blomster på flotte stilker. Under blomsterperioden endres blomsterfargen fra hvitt til rosa/rød og så til dyp purpur. De kan være flerfargede og har fine markeringer på innsiden av kronbladene. Fjerner du noen av bladene før vinteren, i oktober/november, produserer planten flere blomster. Julerosen trives best på en lun vokseplass i næringsrik jord, som beholder fuktighet. Planter den på et sted der du kan nyte synet når du sitter inne i varmen.

Det første innlegg til ut i vår hage ble skrevet i oktober i fjor. Så -  ringen er sluttet - jeg har skrevet hagetips for alle årets måneder, og håper dere vil ha glede og nytte av tipsene i året som kommer.

Takk for meg!