Juni

Juni er sommer!
Opprinnelig tekst av Ranja Kristensen 23.juni 2011.

Hundekjeks 

Er jeg en blomst? Det vet jeg ikke. 

Med løftet blondeparasoll 

står jeg blant pengeurt og vikke 

og storkenebb og jonsokkoll. 

  

Jeg kommer sent. Men når jeg kommer 

og kanter landevei og grøfter 

med mine hvite juniløfter 

da er jeg ikke blomst, men sommer.

~Inger Hagerup~


Juni er den første sommermåneden i året, og om mai er årets vakreste, står ikke juni noe særlig tilbake. Markblomstene blomstrer, og man kan få kjøpt de første norske jordbærene. Dagene er på sitt lengste, været er ”strålende” og vi gleder oss over at ferien nærmer seg. Alt er grønt og frodig. Gresset vokser som det skal, og plenklippere kan høres nesten døgnet rundt. Juni er også måneden når de første avlingene kan høstes.

Juni er oppkalt etter den romerske gudinnen Juno, som var gift med guden Jupiter. Juno var gudinnen for ekteskap, og tidligere ble det sett på som spesielt heldig å gifte seg i juni.

Junihagen byr på mange muligheter, og selv om mange blomster allerede står i flor er det fortsatt muligheter for å plante og få blomstring senere i sommer. Men å skape et vellykket bed er ikke lett. Ofte begynner man ikke med blanke ark. Bedet har kanskje noen vekster fra før. Planter som står igjen etter hagens tidlige eiere, planter som ble kjøpt på salg i fjor, eller forrige tiår, og som har overlevd og kanskje vokst. Noen planter har vi arvet av familie, eller fått av venner, og satt ned der det er plass. I tillegg noen impulskjøp fra hagesenteret som har får plass mellom disse. Før vi vet ordet av det er bedet en usammenhengende samling av ulike vekster.

Er det slik, kan det være lurt å være kritisk. Ta bort alt du ikke er sikker på at du liker og behold det du absolutt vil ha. Kjøp flere av disse. Strukturer, minimer og grupper. Velg få sorter, som er godt tilpasset hverandre, og lag større grupper! Det gir et roligere og mer helhetlig inntrykk. Det sparer deg også for mye arbeid! Store bed med ensartede vekster letter både innkjøp og vedlikehold, og ikke minst er det er frodig og flott å se på. Kjøp mange nok. Å vente på at en enkelt staude skal bli stor nok for deling er kanskje ikke så aktuelt, i vår travle hverdag er vi gjerne opptatt av at ting skal bli ferdig - også i hagen.

De fleste av oss har gått i fellen, og kommer fra hagesenteret med 10 forskjellige stauder. Fordi de sto i blomst akkurat da. Kanskje særlig når de første blomstene kommer om våren. De er så etterlengtet at de ofte får en overdreven høy status. Men husk, det er et år til neste gang de blomstrer i hagen og en flott hage har noe som blomstrer gjennom hele sesongen, ikke bare om våren. En skal vel unne seg slike fristelser, men la ikke disse plantene bli utgangspunktet for et bed. Hvis man kun har normal interesse for hage, og synes helhet er viktigere enn enkeltplanter, er det smartere å kjøpe 10 planter av én sort. Spesielt gjelder dette stauder.

Velger du i tillegg robuste vekster (gjerne lokale) som tåler litt tørke, krever nå hagen langt mindre oppsyn og vedlikehold for å holde seg fin. Finn ut hvilken klimasone hagen din har og velg planter som kan klare seg. Se på hvilke planter som trives hos naboen – det naboen får til, vil trolig du også lykkes med. Unngå for mange for mange frittstående planter i plenen. Det er tidskrevende å klippe rundt slike små øyer midt i gressplenen.

Lurer du på hva en staude er for noe? Det er rett å slett en flerårig plante (også kalt perenner). Altså; de titter opp igjen neste år og er som regel enda finere enn sist sommer. De fleste stauder er lettstelte og greie å ha med å gjøre ;-)

Fyll på med de farger du liker. I naturen er alt lov, men det er ofte pent om fargeskalaen er gjennomtenkt. Velg det du selv synes er vakkert. Spe på med noen eksotiske utskeielser fra år til år. Unn deg én spennende plante hvert år. Selv om den ikke overvintrer, har du glede av den hele sesongen. Og slike planter koster tross alt ikke mer enn en bukett blomster.  

Plantingen starter allerede i hagesenteret. Velg en plante som ser frisk og fin ut. Ta gjerne av potta og sjekk at ikke røttene er sammenfiltret. Se også på planteetiketten at den inneholder de opplysningene som kreves. Norsk og botanisk navn, produksjonssted og salgsstørrelse. Utgangspunktet bør alltid være det klima og det jordsmonnet man har. Merk deg også høyden/størrelsen på plantene. Er du ute etter en liten, søt plante under vinduet, bør du ikke kjøpe en som blir 4 m høy. Bruk betjeningen! Det er ingen skam å søke råd hos fagfolk.

Plant riktig!


      Noen planter sprer seg mer enn det går an å kontrollere, og bør derfor ikke plantes annet enn i krukker og andre steder det går an å begrense spredningen. For noen sorter hjelper ikke det heller, da de frør seg av seg selv. Ikke plant sorter du ikke kjenner egenskapene til. Selv om du synes det er greit å ha hagen full av samme sort, er det ikke sikkert naboen synes det samme.

      Når man kommer til planting, er det viktig å plante tett. Se gjerne på avstandsangivelsen som kommer med plantene du kjøper. Men mange planter, særlig stauder, kan med fordel plantes tett fra første stund. På denne måten blir det ikke plass til ugress, og du sparer deg for mye jobb. I tillegg trives plantene faktisk bedre hvis de står litt trangt. Kampen om lyset, gir frodige, flotte planter. Den trange plassen oppleves som stress, og planten forbereder seg for neste generasjon ved å blomstre rikt.

      Velg riktig plantested. Når du kommer hjem og skal plante, bør du velge et plantested som er best mulig egnet til det du skal plante. Trives den best i sol, skygge eller halvskygge? Tåler den tørke? Er det en surjordsplante? Er det en skjermingsplante eller bør den helst stå lunt?

      Grav, fyll og plant. Før du skal sette planten i jorda, er det lurt å la den stå en stund i ei bøtte med vann, særlig hvis den er tørr fra før. På plantestedet du har valgt, graver du et hull som er så stort at det er plass til å fylle ca 25cm jord under rotklumpen. Er jorda stiv og tung, bør du løse den for god drenering. Planter du i leirjord, tar du litt singel/grus i bunnen av hvert plantehull. Deretter legger du planteduk oppå singelen Fjern eventuelt stein, gamle røtter og lignende. Er det veldig tørt, kan du vanne litt i selve plantehullet før planting. Bland kugjødselkompost med jorda du har spadd opp fra hullet. Husk å ta av plastpotta ;-) sett planten ned i plantehullet, og fyll igjen rundt den. Pass på å plante passe dypt, i kant med pottehøyden er riktig (med unntak av roser). Tråkk lett rundt planten etter at du har fylt på jord. Vann rikelig, det er spesielt viktig i skråninger. Lag en grop på oversiden av planten, slik at vannet kommer ned til røttene og ikke bare renner av. De første to-tre ukene regnes som plantens etableringstid. Da er det viktig at du driver litt "barselpleie". Vann ofte og mye, selv om det regner. Pass også på at planten får stå i fred slik at røttene får etablert seg på det nye voksestedet.

      • Skal du plante flere sorter, sett de laveste foran/nederst og de høyeste bak/øverst. Det er ofte pent å dele inn i soner med sorter som blomstrer til forskjellig tider, vår, sommer og sensommer/høst.
      • Dersom du skal plante i en svært bratt skråning, slik at det er fare for at jorden ikke holder seg på plass, kan du legge netting. Noen bruker hønsenetting, eller plastnetting som fås kjøpt på hagesenter.

      Tenk lettstelt! De færreste synes det er så veldig morsomt å luke ugress. Men hvordan kan du unngå at lukejobben sluker for mye tid? Bunndekkende planter er et av triksene. Bunndekkende planter er et samlebegrep for alle slags planter som er krypende på den måten at de dekker jorda. Noen brer seg raskt fordi de får rotutløpere, andre har et greinsystem som vokser fort og bredt. Ved å plante bunndekkende planter i bedene i skråninger og rundt trær og busker, kan du få en hage som er så å si vedlikeholdsfri.

      Bunndekkere er også fint på steder som er vanskelig tilgjengelig for stell. Plant de bunndekkende plantene med anbefalt planteavstand, de vil raskt bre seg utover og dekke jorden. Det første året må du regne med å luke litt frøugress, da det fortsatt er avstand mellom plantene. Valg av riktig plante/plantested gjelder her også. Hva slags bunndekkende planter du bør velge, kommer an på forholdene på plantestedet. Her er noen eksempler på bunndekkende planter som passer godt i norske hager:

      • Stauder: Gravmyrt: Lave bunndekkende planter med flott, blankt bladverk og blå blomster om våren. Trives godt i skyggen.
      • Bergblom: Blomstrer tidlig i mai med rosa blomster, og har veldig tykke blader som gir ugresset tøff motstand. Hosta: Trend-plante blant hagedesignere som er å se i stadig flere hager. Typisk skyggeplante.
      • Vintergrønne: Småbiota: Tåler godt å stå på steder der det lett blir tørke. Blir litt brun om vinteren, men kommer seg raskt utpå vårparten. Krypbarlind: En litt høyere bunndekker som liker seg best i skyggen. Krypeiner: Finnes i mange ulike krypende varianter. Best på solsiden.
      • Løvfellende: Krypmispel og Vintermispel: Hurtigvoksende, lave bunndekkere med små blader, hvite blomster og røde bær. Trives best i sol/halvskygge.
      • Eføy: Mest brukt som klatreplante, men kan like gjerne "klatre" horisontalt. Må plantes tett, og er ikke så veldig vinterherdig.
      • Roser: Det finnes mange bunndekkende roser som gjør bedet ditt til en fryd for øyet. For eksempel: Golden Eye Cover (gul), Easy Cover (rosa), The Fairy (lys rosa) og Tommelise (rødrosa)

      Det finnes også andre dekorative dekkematerialer; pyntesingel, kulestein, dekorflis eller kakaoflis er gode alternativer til den vanlige barken. Bruker du kakaoflis, som er skallet på kakaobønner, er fordelen at du ikke trenger å legge planteduk under, og du trenger heller ikke å legge et så tykt lag som når du legger bark. 4-5cm holder, men du bør etterfylle med ny flis hvert år. Kakaoflis kan brukes som dekke rundt alle planter, også de som ikke tåler bark så godt, som sommerblomster og roser. Og mens barken bruker næringsstoffer når den omdannes til jord, avgir kakaoflis næringsstoffer som plantene kan nyttegjøre seg.

      Bruker du grus og småstein som dekke, kreves at man rydder bort løv og kvist for hånd hver vår.

      Fjern ugresset først. Det første du må gjøre før du planter bunndekkere, er å fjerne alt flerårig ugress ved plantestedet. Det beste er å grave opp alt ugresset, men hvis denne jobben er uoverkommelig, kan du også bruke sprøytemidler. Velger du å sprøyte, klipp ugresset så kort som mulig først, så trenger du ikke å bruke så mye gift. Vent uansett minst to uker etter sprøyting før du planter. Det er spesielt viktig å fjerne ugresset akkurat på plantestedet. Du kan også legge planteduk eller knotteplast for å få bukt med ugresset. Grunnmurplast, altså sort knasteplast, er mer solid en duk og varer i mange år. Klipper du opp knasteplasten til bånd kan den også brukes som stående kantvegg. Det er pent og du sparer klipp av gresskanter og forhindrer at større røtter går inn i bed stjeler næring. Overkanten av plasten legges i terrengnivå.

      Dekorer med teppefliser av skogbunn Hele flak av skogbunn kan skjæres ut og legges på bakken i hagen. Flott å se på, og vedlikeholdsfritt - men du kan ikke tråkke på dem. Andre typer vekster under slike skogbunnfliser vil vokse opp gjennom lyngen.

      Sol, vann og god jord – og du vil ­lykkes ;-) Det er flere planter som har dødd av for kompakt og våt jord enn av tørke. Porøs og løs jord er varmere enn kompakt jord og vannet trenger lettere ned når det regner.


      Planting av roser


        • Når du skal plante roser, er det svært viktig at du planter den dypt nok.
        • Den skal settes ned ti centimeter dypere enn podestedet. Hvis du planter roser for grunt, risikerer du at det kommer villskudd fra rota.
        • De fleste rosene som selges i dag, består av to deler: En rotplante fra en villrose eller en annen hardfør sort, og så er selve rosebusken podet ("spleiset") på denne roten.
        • Etter at rosebusken er plantet, bør du gjødsle med rosegjødsel en gang pr. måned.


        Hage for deg som er allergisk


            For noen kan våren, og sommeren med, bli en ren plage. Visse trær, hassel og or, velkjente blant allergikere, avgir pollen allerede i februar. Så går det slag i slag. Her er navnet på noen stauder og blomster som gir lite luftveisallergier: Roser med svak duft, Grønne stauder - slike som bladliljer, Tulipaner - bortsett fra de gule, Timian, Bergblomst, Marikåpe, Lammeøre, Forglemmegei, Eføy, Lungeurt, Hasselurt, Floks, Akeleie, Løyntnantshjerte, Rosmarin, Mynte, Gressløk, Salvie.

            Når du blir lei av å luke finnes det en annen sunn måte å kvitte seg med ugressplantene på: spis ugresset. Ja, det høres kanskje litt alternativt og små-skummelt ut, men det finnes flere ugressplanter som er helt trygge og sunne å spise, Både løvetann, engsyre, meldestokk, skvallerkål, stornesle og brennesle er blant ugresstypene du kan bruke til maten din. Et viktig poeng her er at du må passe på at du velger riktig plante, og hvilket tidspunkt de faktisk er mest egnet for bruk på kjøkkenet. Flere planter ser like ut, og det kan være fort gjort å få i seg noe som egentlig ikke er spiselig dersom du ikke ser forskjell. Hvor velsmakende ugressplanten er, avhenger også av hva slags utviklingsstadium planten er i når den plukkes. Ifølge Matportalen.no er ikke store gamle planter spesielt gode matplanter. Dersom plantene plukkes på et tidlig stadium, kan du imidlertid få et helt gratis og veldig smakelig måltid rett fra hagen din.

            Andre hagesyssler i juni


                • Forsytia, syrin og andre tidligblomstrende busker beskjæres etter blomstring.
                • Hvis Rododendronen har blitt halvnaken, beskjærer du grenene 40 cm rett etter blomstring. Rododendron blomstrer rikligere neste år hvis du klyper bort de visne blomsterkapslene.
                • Hold et øye med dammen. Den kan trenge etterfylling. Bruk helst regnvann, men hvis det ikke er nok, bruker du springvann.
                • Staudene våkner til live i juni. Fjern døde stauder slik at nye blomstrer kan vise seg, eller beskjær dem slik at de blomstrer senere på året.
                • Mange velger å beskjære hekkene i slutten av juni. Den beste tiden å gjøre det på, fra plantens ståsted, sies å være i slutten av juli.
                • En hekk som har blitt for tykk, kan beskjæres. Den beste måten å gjøre det på, er å beskjære en side ett år, og den andre siden året etter.
                • Alt som skal vokse, trenger å få tilført næring. Hageplantene dine trenger jevnlig tilførsel av natur- eller kunstgjødsel for å trives.
                • Knip blomsterstanden av avblomstret løk på tulipaner og narsisser, og la løken samle næring til neste år. La bladene være. Løken kan deles/flyttes når bladene har visnet helt ned.
                • Tomatenes sideskudd bør knipes (gjelder ikke coctailtomater) og gis store nok potter hvis du ikke kan plante dem ut i hagen.
                • Brennesle tar du vare på og lager miljøvennlig gjødselvann av. Den klippes grovt og legges i stor bøtte der du fyller opp med vann. La stå 1-2 uker og bruk som gjødsel spedd 1:10 med vann. Du lukter når blandingen er ferdig til bruk – ha på lokk!
                • Frukttrær skal aldri beskjæres mens sevja stiger! Gjør du det, vil de begynne å blø, og det kan sette seg sopp i sårene.
                • Juni er ofte fuktig noe som er perfekt for meldugg på frukttrær. Meldugg etterlater hvite flekker på bladene og det er ingenting å gjøre med det hvis skaden først har skjedd. Meldugg kan til en viss grad forebygges, men hvis du plages av meldugg, er det bedre å bytte til plantesorter som er motstandsdyktige mot sykdommer.
                • Noen begynner å gjødsle i hagen allerede før det er blitt antydning til grønt, dette er penger ut av vinduet. Først når plantene er kommet i vekst, har de mulighet til å ta til seg næringsstoffene fra gjødselen. Tommelfingerregelen er at du skal gjødsle ofte, men lite hver gang.
                • En plante som tørster vil ha vann, lunkent eller kaldt. Vann heller mye og sjeldent enn lite og ofte. Da vil røttene søke dypere og det gjør at plantene takler tørke lettere.
                • Planter i krukker krever mer vann og gjødsel enn planter i bed. Jorden i krukkene tørker fortere. Halver anbefalt gjødselmengde og tilsett det hver gang du vanner.
                • Gå på salg. Veldig ofte kan du gjøre kjempekupp på blomster og planter på denne tiden.
                • Sitt i blomsterenga og se på insektene.
                • Ligg i skyggen under epletreet og hør på ingenting.
                • Dyrk egne grønnsaker, urter, frukt, bær og blomster.
                • Bli kjent med villfloraen der du bor.
                • Plukk blomster og sett i vase.
                • Ligg i hengekøya - eller i hammocken - eller i gresset.
                • Realiser et prosjekt i hagen som ble pønsket ut i vinter.
                • Lukt på rosene.
                • Les en bok

                 

                Ikke alle er født med grønne fingre, men hvis du gjør ting riktig fra starten, kan du leve et langt og lykkelig liv sammen med plantene dine!

                GOD SOMMER!