April Påsken er like rundt hjørnet! Påsken er like rundt hjørnet, og snart kan vi nyte lange late dager sammen med familien! Tradisjonen tro er kanskje påskeharen på vei, med dekorert egg fylt med marsipan og sjokolade (med litt hjelp av oss voksne). Egg er et gammelt symbol på nytt liv og har blitt en fast ingrediens i påskefeiringa. Vi gjør litt ekstra stas på det enkle egget ved å pynte det. Vi maler dem eller koker opp eggene sammen med konditorfarge/naturlige fargestoffer for å få fargerike egg til påskefrokosten. Du får røde egg om du koker det med friske rødbeter og grønne egg om du koker det med spinatblad. Gule egg får du ved å koke dem sammen med gurkemeie. Er du litt fingernem, kan du tømme eggene, dekorere dem for hånd og lage en påskekrans til døra. Du vil trenge cirka tolv egg for en krans. Tre en snor gjennom eggene og bind dem sammen til en krans. Pynt med sløyfe i silkebånd og heng kransen til pynt på døra. Ellers er april hektisk, hage hektisk. April er venting og forventning. Venting på alt det deilige som skal komme, forventning til årets blomstring, kommer det flere blomster i år enn i fjor? Hvilken farge har tulipanene jeg satte? Blir de nye bedene like fine som jeg hadde tenkt? Men allerede nå kan du glede deg over vårens første blomster - snøklokker, krokus, påskeliljer og tulipaner. Noe som er hyggelig og nyttig er å få mange dyr til å trives i hagen din. Marihøner spiser lusene av rosene dine. Monter et lite marihønehus i hagen så vil de garantert trives. Fugler som stær, skjærer og meis spiser gjerne små eksemplarer av nakensnegl. Pinnsvin, padder og frosker er faktisk våre beste allierte i kampen mot sneglene. Sett opp et pinnsvinhus i en rolig del av hagen. Sørg for at det er trygt og at pinnsvinene har tilgang til vann. Frosker og padder tiltrekkes også av vann. Frosker spiser både egg og unge snegler. En annen nyttig ting er egenprodusert mat. Kjempegodt, kjempesunt og veldig miljøvennlig. Frister det med usprøyta og kortreiste grønnsaker? Da er en kjøkkenhage tingen. Man trenger ikke kjempestor plass heller - og i en travel hverdag er kanskje noen få kvadratmeter mer enn nok. Hagearbeidet skal jo helst være lystbetont, så det er nok lurt å starte i det små, for å ikke miste motet. Velg et sted med mye sol. Når jorda er tørr nok om våren setter du i gang. Fjern eventuell gresstorv og røtter. Det kan være tungt arbeid, men du ønsker ikke gress og ugress i bedet ditt. Så skal jorden forbedres. Løsne den eksisterende hagejorden og bland med plantejord og kompost. Tråkk jorda litt sammen slik at den blir mindre luftig. Da krever den mindre vann, og vil ikke synke så mye i løpet av sesongen heller. Du kan eventuelt lage kjøkkenhagen i pallekarmer. De selges billig der hvor europaller selges. Er man litt nevenyttig kan man lage sine egne kasser til å dyrke grønnsaken i, eller man kan kjøpe ferdiglaget på plantesenter. Enten man dyrker på friland eller i kasser er det mange spennende grønnsaker og urter å velge mellom. Så de grønnsakene du liker best, men husk at enkelte grønnsaker må forkultureres inne først. Så gjerne flere sorter, og heller færre planter av hvert slag. På den måten får du prøvd ut et litt bredere utvalg, og ser hva du ønsker mer eller mindre av neste sesong. Det står på frøpakken når og hvordan frøene skal sås. Vann rikelig før du sår, da unngår du i tillegg at frøene flytter seg. Så frøene i den avstanden som anbefales. Grønnsaken tar gjerne større plass enn man tror når de sås. Blir det for trangt etter hvert, må du tynne ut eller høste noen av grønnsaken litt før tiden. Smuldre opp jordklumper for å gi de små spirene en god start. Grønnsaker som vi spiser rota av, f.eks. reddik, gulrøtter og sellerirot må leve hele livet på samme vokseplass og sås direkte på vokseplassen. Løk dyrkes enklest fra setteløk. Den vokser seg stor i løpet av sommeren og en setteløk gir en høstferdig løk. Noen forslag til grønnsaker
Husk å gjødsle. Gjerne flere ganger i små mengder, gjennom hele sesongen. Hvor mye kommer an på jorda og type grønnsaker, men generelt kan man si at store grønnsaker trenger mer gjødsel enn de små. Mye regn/vanning krever mer gjødsel. Hvor ofte det skal vannes kommer an på jordtype, antall regnværsdager og hva du dyrker. Det blir fortere tørt i karm/kasse enn på friland. Stikk fingeren i jorda for å kjenne etter. Luking er spesielt viktig i starten, mens grønnsaksplantene er små. Når plantene blir større vil de klare seg bedre mot ugress, men luk jevnlig. Dekk gjerne jorda med gressklipp. Det tilfører organisk næring, begrenser fordamping og hindrer ugressfrø i å etablere seg.
Andre Hagesysler i April
Ellers er prikling av småplanter du har sådd inne også en aprilsyssel. Husk at plantene skal drives kjølig og lyst når de er priklet, ellers blir de fort lange og skrantne. Bruk tilleggslys hvis du kan. Pass på røttene, pott om i større potter hvis røttene stikker ut av bunnen av potta. Begynn herding av sådde planter i april. Sett plantene ut på store brett o.l. om dagen. Helst ikke rett i solen, og ta brettet inn om kvelden så lenge det er fare for frost. På denne måten venner plantene seg til både temperaturforskjeller og vind, slik at overgangen ikke blir så stor når småplantene skal plantes ut i mai. Løkplanters overjordiske deler er digre sammenlignet med løken og rota. I sterk vårsolvarme tørster mange derfor i hjel. Hjelp dem med mer vann, særlig ved den varmeste solveggen når de dukker opp. Det blir fort tørt inntil husvegger der dreneringsgrusen ligger. Næring er sjelden nødvendig for nyspira løkplanter. De har med seg stor matpakke. Når plenen har tørket opp, kan du rake vekk løv som legges på komposten og gi plenen en toppdressing eller gjødsle over. Ikke glem å sende gressklipperen på service. Grav inn kompost eller kugjødsel-kompost for å forbedre dårlig jord. Bruk organisk avfall hvis du har. Gjødsle rabatter og bed. Nå som snøen forsvinner er det lurt å dekke til områder du skal beplante (eller så på) med aviser, tykk duk, plast e.l. for å holde ugress vekk inntil plante/såtidspunktet kommer. Ugresset er oftere raskere til bens enn hageeieren, så det gjelder å ligge i forkant!
Stauder som hosta, ryllik, aster, daglilje, veronika, hageiris, nøkleblom er lette å dele om våren. Spa opp hele planta, og del den forsiktig med kniv, greip eller to hageklør hvis den ikke kan rives lett fra hverandre med hendene. Røttene bestemmer delingsmetoden. Iris deles ved å trekke rotstokkene fra hverandre først, deretter dele de med kniv. Skjær bladverket ned til 15cm på store Iris for å hindre vindskader. Delene settes ca. 12 cm fra hverandre. Vann godt, og husk at rotstokkene skal være synlige ellers kan de lett råtne i jorda.
Mose i plenen: Når plenen har tørket opp, begynn med å stikke en gaffel dypt ned i plenen. Det gir luft og drenering. Gi den en skikkelig omgang med en rake, aller helst en moserake. Jevn ut hullene med sand eller matjord og etterså de snaue områdene. Gjødsel holder mosen borte. Gresset gror bedre og utkonkurrerer mosen. Organisk plengjødsel hvis du ikke er så glad i plenklipping. Gi stauder og løkformede planter litt gjødsel og plant de første.Plantet du ut nye planter i fjor, kan det være greit å ta en runde og se om de er blitt presset opp av bakken av telen. Skulle det være tilfelle, er det bare å tråkke dem forsiktig på plass igjen. Hvis de ikke kommer ned i jorda igjen, kan rotklumpen tørke ut i vårsola
Gjødsling er kanskje den viktigste suksessfaktoren. Det er viktig å gjødsle ofte, men lite. Husk at riktig vanning er viktig før og etter all gjødsling! Finn frem varmelamper, lykter og pledd - det forlenger utesesongen betraktelig! God Påske! |