Påsken er like rundt hjørnet!
Opprinnelig tekst av Ranja Kristensen 16.april 2011.

Påsken er like rundt hjørnet, og snart kan vi nyte lange late dager sammen med familien!

Tradisjonen tro er kanskje påskeharen på vei, med dekorert egg fylt med marsipan og sjokolade (med litt hjelp av oss voksne).

Egg er et gammelt symbol på nytt liv og har blitt en fast ingrediens i påskefeiringa. Vi gjør litt ekstra stas på det enkle egget ved å pynte det. Vi maler dem eller koker opp eggene sammen med konditorfarge/naturlige fargestoffer for å få fargerike egg til påskefrokosten.

Du får røde egg om du koker det med friske rødbeter og grønne egg om du koker det med spinatblad. Gule egg får du ved å koke dem sammen med gurkemeie. 

Er du litt fingernem, kan du tømme eggene, dekorere dem for hånd og lage en påskekrans til døra. Du vil trenge cirka tolv egg for en krans. Tre en snor gjennom eggene og bind dem sammen til en krans. Pynt med sløyfe i silkebånd og heng kransen til pynt på døra.

Ellers er april hektisk, hage hektisk. April er venting og forventning. Venting på alt det deilige som skal komme, forventning til årets blomstring, kommer det flere blomster i år enn i fjor? Hvilken farge har tulipanene jeg satte? Blir de nye bedene like fine som jeg hadde tenkt? Men allerede nå kan du glede deg over vårens første blomster - snøklokker, krokus, påskeliljer og tulipaner.

Noe som er hyggelig og nyttig er å få mange dyr til å trives i hagen din. Marihøner spiser lusene av rosene dine. Monter et lite marihønehus i hagen så vil de garantert trives. Fugler som stær, skjærer og meis spiser gjerne små eksemplarer av nakensnegl. Pinnsvin, padder og frosker er faktisk våre beste allierte i kampen mot sneglene. Sett opp et pinnsvinhus i en rolig del av hagen. Sørg for at det er trygt og at pinnsvinene har tilgang til vann. Frosker og padder tiltrekkes også av vann. Frosker spiser både egg og unge snegler.

En annen nyttig ting er egenprodusert mat. Kjempegodt, kjempesunt og veldig miljøvennlig. Frister det med usprøyta og kortreiste grønnsaker? Da er en kjøkkenhage tingen. Man trenger ikke kjempestor plass heller - og i en travel hverdag er kanskje noen få kvadratmeter mer enn nok. Hagearbeidet skal jo helst være lystbetont, så det er nok lurt å starte i det små, for å ikke miste motet.

Velg et sted med mye sol. Når jorda er tørr nok om våren setter du i gang. Fjern eventuell gresstorv og røtter. Det kan være tungt arbeid, men du ønsker ikke gress og ugress i bedet ditt. Så skal jorden forbedres. Løsne den eksisterende hagejorden og bland med plantejord og kompost. Tråkk jorda litt sammen slik at den blir mindre luftig. Da krever den mindre vann, og vil ikke synke så mye i løpet av sesongen heller.

Du kan eventuelt lage kjøkkenhagen i pallekarmer. De selges billig der hvor europaller selges. Er man litt nevenyttig kan man lage sine egne kasser til å dyrke grønnsaken i, eller man kan kjøpe ferdiglaget på plantesenter.

Enten man dyrker på friland eller i kasser er det mange spennende grønnsaker og urter å velge mellom. Så de grønnsakene du liker best, men husk at enkelte grønnsaker må forkultureres inne først. Så gjerne flere sorter, og heller færre planter av hvert slag. På den måten får du prøvd ut et litt bredere utvalg, og ser hva du ønsker mer eller mindre av neste sesong. Det står på frøpakken når og hvordan frøene skal sås. Vann rikelig før du sår, da unngår du i tillegg at frøene flytter seg. Så frøene i den avstanden som anbefales. Grønnsaken tar gjerne større plass enn man tror når de sås. Blir det for trangt etter hvert, må du tynne ut eller høste noen av grønnsaken litt før tiden. Smuldre opp jordklumper for å gi de små spirene en god start. Grønnsaker som vi spiser rota av, f.eks. reddik, gulrøtter og sellerirot må leve hele livet på samme vokseplass og sås direkte på vokseplassen. Løk dyrkes enklest fra setteløk. Den vokser seg stor i løpet av sommeren og en setteløk gir en høstferdig løk.

Noen forslag til grønnsaker

• Salat: ettårig plante som vokser raskt. Så med noen ukers mellomrom så har du salat gjennom hele sesongen. Eks. Issalat, hodesalt, plukksalat. For å unngå snegler; dyrk helst i opphøyde bed (kasser) og plukk ofte.
• Månedsreddik: ettårig plante som kan høstes etter ca. en måned. Så med noen ukers mellomrom så har du reddiker gjennom hele sesongen. Høstes før de blir store og treene. For å unngå kålflue (små mark) kan fiberduk brukes.
• Kepaløk: Anvendelig og lett å få til. Toårig plante, men settes gjerne ved setteløk som er sådd året før. Kjøpes på hagesenter om våren. Høstes på ettersommeren når bladverket bøyer seg av seg selv.
• Gressløk: Flerårig plante som blir større for hvert år. Blomstene kan også brukes f.eks. til dekorasjon og kan spises. Kan fryses. Stort sett skadedyrfri.
• Ruccola: Ettårig plante som er lett å få til. Så med to ukers mellomrom for å ha ruccola gjennom hele sesongen. I full sol blir den lett bitter, så den bør dyrkes der det er lett skygge. Plukk ofte for å unngå snegler
• Squash: Ettårig plante som er lett å få til, men som er plasskrevende.
• Bønner og sukkererter: Ettårige varmekrevende planter. Veldig veldig godt ;-)  

Husk å gjødsle. Gjerne flere ganger i små mengder, gjennom hele sesongen. Hvor mye kommer an på jorda og type grønnsaker, men generelt kan man si at store grønnsaker trenger mer gjødsel enn de små. Mye regn/vanning krever mer gjødsel.

Hvor ofte det skal vannes kommer an på jordtype, antall regnværsdager og hva du dyrker. Det blir fortere tørt i karm/kasse enn på friland. Stikk fingeren i jorda for å kjenne etter.

Luking er spesielt viktig i starten, mens grønnsaksplantene er små. Når plantene blir større vil de klare seg bedre mot ugress, men luk jevnlig. Dekk gjerne jorda med gressklipp. Det tilfører organisk næring, begrenser fordamping og hindrer ugressfrø i å etablere seg.

Andre Hagesysler i April

• Tøm store sommerblomsterpotter i komposten eller bland jorden i kjøkkenhagen. Slip av saltutslag fra terrakottapotter med sammenkrøllet aluminiumsfolie og klorin- eller eddikvann. Børst og skyll ut gamle jordrester fra potta før du fyller i nytt. I gammel jord kan det ligge soppsykdommer på lur.
• Potter og kasser som er for store til å tømmes, skaver du av så mye jord du kan uten å skade plantene. Strø ut noen never gjødsel for å sprite opp den gamle jorda. Fyll opp med nykjøpt blomsterjord. Plant noe annet enn i fjor. For hvert år med samme type planter i samme jord øker sjansene for sykdommer. En vår blir alt bare tull.
• Kvitt deg med syke planter Syke plantedeler skal ikke legges i komposten, men brennes eller slenges i søppelbøtten.
• Hvis busker er skadet ved at greinene er brukket, er det best å beskjære. Klipp eller sag tilbake slik at skaden fjernes skadede greiner kan bli infisert av sykdommer og da kan hele planten dø.
• Beskjære sommerfuglbusken (og sette stiklinger), syrinhortensiaen og fagerbusken
• Gjødsle etter beskjæring
• Dekk til vintergrønne planter for å skjerme dem mot den sterke vårsola. Vannet har ikke kommet seg opp i vekstene, og de trenger beskyttelse for å ikke blir svidd.
• Vent med oppryddingen av vissent løv i rose- og staudebed, til du er sikker på at nattefrosten er dratt for i år. Sørg for at du ikke luker vekk selvsådde ettåringer og stauder når du rydder.
• Kutt av de laveste greinene på unge frukttrær, slik at du kommer til med gressklipperen.
• Sjekk gjerder, espalier, pergola, verandatak for feil og mangler nå, mens du har litt tid til å reparere.
• Fuglebadet og fuglekassen trenger vårrengjøring – trekkfugler på vei!
• Klargjør og sett ut regnvannoppsamlere (tønner, baljer eller lignende).
• Småplanter som har formert seg på egen hånd via frø, kan med fordel flyttes dit du vil ha dem. Flytt planter på litt kjølige dager med overskyet vær hvis du skal plassere dem der det er full sol.

Ellers er prikling av småplanter du har sådd inne også en aprilsyssel. Husk at plantene skal drives kjølig og lyst når de er priklet, ellers blir de fort lange og skrantne. Bruk tilleggslys hvis du kan. Pass på røttene, pott om i større potter hvis røttene stikker ut av bunnen av potta.

Begynn herding av sådde planter i april. Sett plantene ut på store brett o.l. om dagen.  Helst ikke rett i solen, og ta brettet inn om kvelden så lenge det er fare for frost. På denne måten venner plantene seg til både temperaturforskjeller og vind, slik at overgangen ikke blir så stor når småplantene skal plantes ut i mai.

Løkplanters overjordiske deler er digre sammenlignet med løken og rota. I sterk vårsolvarme tørster mange derfor i hjel. Hjelp dem med mer vann, særlig ved den varmeste solveggen når de dukker opp. Det blir fort tørt inntil husvegger der dreneringsgrusen ligger. Næring er sjelden nødvendig for nyspira løkplanter. De har med seg stor matpakke.

Når plenen har tørket opp, kan du rake vekk løv som legges på komposten og gi plenen en toppdressing eller gjødsle over. Ikke glem å sende gressklipperen på service.

Grav inn kompost eller kugjødsel-kompost for å forbedre dårlig jord. Bruk organisk avfall hvis du har. Gjødsle rabatter og bed.

Nå som snøen forsvinner er det lurt å dekke til områder du skal beplante (eller så på) med aviser, tykk duk, plast e.l. for å holde ugress vekk inntil plante/såtidspunktet kommer. Ugresset er oftere raskere til bens enn hageeieren, så det gjelder å ligge i forkant!

• Fyll på komposthaugen.
• Bjørnebær beskjæres først når du ser hvilke grener som har fryst tilbake.
• Jordbærplanter kan dekkes med hvit fiberduk for å skape et bedre klima for plantene, duken både beskytter og setter i gang veksten. Dekk til mellom rader med bark, halm eller gressklipp.

Stauder som hosta, ryllik, aster, daglilje, veronika, hageiris, nøkleblom er lette å dele om våren. Spa opp hele planta, og del den forsiktig med kniv, greip eller to hageklør hvis den ikke kan rives lett fra hverandre med hendene. Røttene bestemmer delingsmetoden. Iris deles ved å trekke rotstokkene fra hverandre først, deretter dele de med kniv. Skjær bladverket ned til 15cm på store Iris for å hindre vindskader. Delene settes ca. 12 cm fra hverandre. Vann godt, og husk at rotstokkene skal være synlige ellers kan de lett råtne i jorda.

• Rododendron kan formeres ved å tvinge et lavtvoksende skudd ned i jorda (må holdes på plass) slik at skuddet slår rot og du har en ny plante neste år.
• Planter som er drevet frem inne kan etter hvert flyttes ut i drivhus eller kaldbenk Tilleggslys vil være nødvendig i starten.
• God jord, og gjødsel, det trives alle planter med.
• Begynn å jakte på sneglene. De er små, men før du vet ordet av det er de store og tjukke. Jo tidligere du setter i gang, jo bedre.

Mose i plenen: Når plenen har tørket opp, begynn med å stikke en gaffel dypt ned i plenen. Det gir luft og drenering. Gi den en skikkelig omgang med en rake, aller helst en moserake. Jevn ut hullene med sand eller matjord og etterså de snaue områdene. Gjødsel holder mosen borte. Gresset gror bedre og utkonkurrerer mosen. Organisk plengjødsel hvis du ikke er så glad i plenklipping.

Gi stauder og løkformede planter litt gjødsel og plant de første.Plantet du ut nye planter i fjor, kan det være greit å ta en runde og se om de er blitt presset opp av bakken av telen. Skulle det være tilfelle, er det bare å tråkke dem forsiktig på plass igjen. Hvis de ikke kommer ned i jorda igjen, kan rotklumpen tørke ut i vårsola

• Nå passer det å plante nye fruktbusker og trær.
• Gi alle roser ekstra gjødsel hver måned fram til midten av juni/juli.
• Tunge vårblomstrende løkplanter som svibler/hyasinter trenger støtte for ikke å blåse overende eller knekke.
• Fjern visne blomster fra blomstrende løker før de danner frø. Frødannelse bruker opp for mye av løkens energi, noe som gjør at de blomstrer lite eller ikke i det hele tatt neste år.
• Grav kompost og/eller fuktig torv ned i bedet.
• Kontroller sommerblomstrende løker og knoller fra fjoråret, om de har mugg og råte og fjern angrepne deler.
• Plant vintergrønne, løv-fellende og pottedyrkede planter.
• Roser kan plantes nå. Planter du roser nå, blomstrer de til sommeren.
• Sommerblomstrende løker og knoller kan også plantes nå.
• Du kan høste den første rabarbraen nå.
• Tidligblomstrende busker kan beskjæres etter avblomstring.
• Villskudd på rosebusker fjernes så snart de vokser frem.
• Rengjør hagedammen.

 Gjødsling er kanskje den viktigste suksessfaktoren. Det er viktig å gjødsle ofte, men lite. Husk at riktig vanning er viktig før og etter all gjødsling!

Finn frem varmelamper, lykter og pledd - det forlenger utesesongen betraktelig!

God Påske!