Januar

Godt nytt ”hage”år!
Opprinnelig tekst av Ranja Kristensen 14.januar 2011.

Dagene blir lysere og våren nærmer seg ;-) Primulaen har sneket seg inn i butikkhyllene, sammen med ferdigspirte løk. Noen synes kanskje det er litt tidlig - andre koser seg med å hente inn våren mens det fremdeles er vinter ute.

Når du skal kople av i januar er vel ikke hagearbeid det første som slår deg, men det finnes måter å bruke ventetiden på. Januar er en fin tid for planlegging av det kommende hageåret. Kanskje burde noen planter i hagen flyttes til våren, et tre tynnes ut slik at det blir mer sol eller bed planlegges og fylles. Tiden er inne for å kjøpe frø, og en kan kose seg med frøkataloger, hageblader og hagebøker. Kanskje finne noen nye planter. Vips, før en vet ordet av det er tiden inne for å starte driving og såing.

Januar er tiden for så smått å begynne å drive frem planter innendørs. I første omgang gjelder det stauder som har godt av et opphold ute i kulden, men også andre planter som for eksempel de første grønnsakene. Se bak på frøposene for såtid og blomstringstid. Sår du stemor inne nå, rekker de å blomstre allerede denne våren (selv om de egentlig er 2-årige).

Har du ikke drivhus kan du så inne i minidrivhus. Ferdigkjøpt eller ved hjelp av gamle melkekartonger og isbokser. Det er mange fine minidrivhus å få kjøpt, men de er enkle å lage selv. Moro er det også, spesielt hvis man har barn eller barnebarn å gjøre det sammen med. Stift sammen toppen av en melkekartong og klipp vekk den ene langsiden. Fyll i såjord og skriv plantenavnet på kartongen med sprittusj. Dusj jorden, så frøene og dekk kartongen med en plastikkpose (gjennomsiktig ;-). Ikke bær kartongene enkeltvis, da klemmer du jorda. Sett kartongene på et brett, så blir det enklere. 

Det kan være lurt å investere i såjord. Den har mindre næring og er luftig med få klumper. Små frø som havner i næringsrik jord får en tøff start, og blir frøet liggende under en klump er det ikke sikkert det finner veien opp. Ikke bruk for mye jord, de skal ikke vokse seg store. Jorden dusjes fuktig med vann og frøene kan sås tett i tett. Er frøene veldig små kan du bruke et papirark når du sår. Etterpå kan det strøs bittelitt jord på toppen, men ikke over de aller minste frøene. Fuktigheten i jorden er nå nok til plantene har begynt å spire, og plastikkposen hindrer jorden i å tørke ut.

Bortsett fra noen frø som ikke klarer å vente med å stikke hodet opp av jorda, spirer de fleste fra 7 til14 dager etter de er sådd. Akkurat når du tror at det ikke blir noe av. Når spirene dukker opp må plastikkposen av og fra nå av trenger plantene vann, men ikke for mye. Plantene er bitte små, og det er grenser for hvor mye de drikker. Plantene er som oss, blir de våte på bena blir de syke. Før spiring trenger ikke plantene så mye lys. Etter spiring er regelen; lite varme og mye lys. Småplantene trenger godt lys for å utvikle seg, men hvis de får for mye varme, skyter de rett i været. Det er best dersom du kan gi de små plantene godt tilleggslys (f.eks. lysarmatur, halogenlampe etc.), men det kan også gå bra i en lys vinduskarm. Faren er at skjevt lys kan gi skjeve planter.

Når du ser 2-3 varige blader, er plantene klare for prikling. Da flyttes småplantene over i potter. Hvis du klipper opp siden på melkekartongen, kommer du lettere til spirene. Noen planter pottes i en liten klype om gangen. Er plantene så små at det ikke er mulig å få tak i dem enkeltvis, er det greiest. Fyll ny næringsrik jord i litt større potter og vann godt. Plantene kan flyttes ved hjelp av en liten flat pinne, ikke dra i stilken da skades røttene. Lag et passe stort hull i jorden i den nye potten og sett planten forsiktig ned. Trykk forsiktig jorden rundt planten. Plantene settes like dypt som de har vært før. Den neste planten settes ved siden av den andre og så tett at bladene nesten berører hverandre. Plantene skal ha plass nok, men allikevel selskap.

Plantene settes nå ved litt lavere temperatur, men fortsatt med mye lys. Hvis det er for varmt vil plantene vokse for raskt og bli tynne og høye. Tilleggslys kan være nødvendig. Et lysstoffrør som henges 20 cm over planten vil gjøre nytten.

Hvis plantene blir veldig spe og lange, så klyp dem ned over det nederste bladparet. Lubne planter brekker ikke så lett når de kommer ut i vind å vær. Litt trist når de står der så rake og fine, men ganske lurt ;-)

Så er det bare å vente i spenning. For kommende små (og store) gartnerspirer er det gøy å se hva som spirer først, og hvor stor uttelling en får!


Andre Hagesysler i Januar


Synes du det blir for mye innesitting i kulda? Hvorfor ikke bruke hagen også i vintersesongen? Ta med ungene ut i hagen – tenn opp bål i en bålpanne eller grill, drikk varm kakao og stek pølser. Ikke er veien lang til varmen igjen heller, der en kan varme seg med sommerbilder å fyr på peisen ;-) 

  • Fôr fuglene på et sikkert sted (høyere enn 1,75 meter). Med jordnøtter, frøboller og epler. 
  • Unngå sprekker i potter pga. frost og kontroller at avløpshullene er åpne. 
  • Luft ut stedet hvor potteplantene overvintrer med jevne mellomrom. Lagrede potteplanter kontrolleres for uttørking og vannes lett.
  • Fortsett å riste snøen av greinene på buskene etter tunge snøfall, særlig greinene på bartrær. De kan lett knekke under vekten av snøen
  • Smelt gjerne snø til stueplantene, og vann stueplantene når smeltevannet har romtemperatur.
  • Har du dam så fortsett med å sjekke at dammen ikke har frosset til. Ikke slå hull i isen med øks. Fiskene overlever kanskje ikke sjokket. Fjern snø fra isen, den stenger lyset ute.
  • Tråkk sammen snøen rundt unge trær slik at musen ikke kommer til. 
  • Måk snøen av veksthuset.
  • Jeg har tidligere skrevet at man skal unngå å tråkke på plenen om vinteren, men hvis du skal anlegge ny plen eller nye blomsterbed er det fint å tråkke opp omrisset av ny plen eller bed i snøen slik at du kan se hvordan det vil bli. Er du ikke fornøyd venter du bare til etter neste snøfall og tråkker opp på nytt.
  • Primula har som regel kort levetid inne, men hvis du får den til å klare seg til våren, kan du plante den ut i hagen!